Dødsangst hos ungdom

Min dødsangst brøt ut da jeg var 9-10 år gammel. Her er jeg, 10 år gammel, stolt og glad, men full av angst.

På sidene Ung.no og klara-klok.no finner du ungdommers spørsmål i forhold til dødsangst. Svarene synes jeg er gode:

https://www.ung.no/oss/psykisk/131229.html

http://www.klara-klok.no/spoersmaal/160859

Jeg kjenner meg igjen i disse to ungdommene. Det er som om det var meg da jeg var på deres alder.

Det er dessverre mange barn og unge som sliter med ulike typer angst, hvor dødsangst er en svært ubehagelig type.

Kunnskap om angsten, både for den som sliter og de rundt, er en god start på veien til å få gjort noe med lidelsen.

Eksistensielle spørsmål, som f.eks. rundt døden og evigheten, er normale spørsmål som gjerne dukker opp i puberteten. Barn og ungdom er sensitive i forhold til overganger tidlig i livet, som fører til at de begynner å tenke og gruble mer - parallelt med økende alder.

Puberteten er en slik normal overgang somd e fleste takler godt. Samtidig skal man være oppmerksom på det faktum at barn og ungdom kan bli rammet av grublerier som setter seg fast og kan utvikle seg til angst.

Den beste forebyggingen er å skape gode og trygge rammer som innbyr til åpenhet og samtale på de arenaene som barnet oppholder seg mest: Hjemmet og skolen.

Ofte er det ikke nødvendig med profesjonell hjelp. Den gode samtalen med et medmenneske som evner å forstå og lytte, er det viktigste for den som sliter. Likevel skal man ikke nøle med å ta kontakt med profesjonelle instanser som Helsestasjonen eller psykiatrisk poliklinikk via fastlege om problemene ikke avtar.